Trær.indd 1
19.09.2019 16:50
hils på noen unike trær det bor ti milliarder (ti tusen millioner) trær i Norge. Omtrent fire milliarder av dem er bjørk. Gran er på andreplass med tre milliarder. Antall furutrær nærmer seg 1,5 milliarder. Vi har til sammen 38 ulike treslag, og skog dekker nesten 40 prosent av Norges landareal. Vi bor altså i et tre-land. I denne boken blir du kjent med 33 av disse trærne. Mange av dem er gamle, enkelte er kjendiser, mens noen er det knapt andre enn eieren som vet om. Felles for dem alle er at de har spennende historier å fortelle. Ute i verden finnes bindsterke verk om stolte trær som har preget landskap og menneskenes historie i flere titalls generasjoner. I Norge har det vært skrevet mange bøker om skog, parker og treslag, men knapt noen om enkelttrærne våre. Fortsatt vokser det trær i Norge som har opplevd vikinger og grever. Ett tre var postkasse for Grinifangene, et annet ble plantet av en irritert Henrik Wergeland. Alle trær har en historie, og jeg har forsøkt å grave frem hva som har skjedd rundt dem. Ble egentlig Dorte halshugget under den stygge furua på Norderhov? Hvorfor samlet en gjeng gamle eiketrær seg på Berge
7
111568_Trettitre Trær_.indd 7
13/09/2019 09.30
i Hardanger for å dø? Finnes Norges nasjonaltre? Hvem er vakrest i landet her? Har «Munch-eika» egentlig noe med Edvard Munch å gjøre? Og hva gjør en enslig amerikansk hickory på en parkeringsplass i Ås? Mange trær er høyt elsket, noen få er fredet. De fleste er helt ordinære. Men alle er viktige. Jordkloden er trærnes planet. Så godt som alle dyr, inkludert oss mennesker, lever av trær og planter. Det er bare de som klarer å omdanne solens stråler til den energien vi trenger for å leve. Uten trærne ville det hverken levd mennesker, biller eller elefanter. Min fascinasjon for trær begynte en oktoberdag i 1968. Det store passasjerflyet gikk inn for landing på Embakasi Airport i Nairobi. Familien min var på flyttefot til en ny verden. Jeg stirret ut av vinduet. Byen var blå og lilla! Tusenvis av store jacaranda-trær i full blomst. Et fantastisk skue. Mange år senere satt jeg i et annet fly, et lite propellfly som surret over jungelen i Peru, på vei til achuar-indianerne som lever langt inne i Amazonas. Jeg hadde vært i regnskog mange ganger før, men aldri sett så mange ulike nyanser av grønt som fra flyvinduet denne dagen. Jeg talte minst førti grønnfarger i havet av trekroner under meg. I Storbritannia lever urgamle barlind, og på Kreta finnes oliventrær som er mer enn 2000 år gamle. Noen franske eiketrær stammer fra oldtiden. I Anuradhapura på Sri Lanka vokser et enormt fikentre som stammer fra en stikling av treet Buddha satt under da han nådde nirvana. Californias redwoodskog tar pusten fra alle, med to tusen år gamle trær som strekker seg opp mot 100 meters høyde. Det er lett å la seg fascinere av andres skatter og glemme våre egne. Her i Norge har vi også urskog og eldgamle trær. Vi har mer kystregnskog og kalklindeskog enn noe annet land i Europa, og vi har et globalt ansvar for å sikre denne naturen. Dette er våre skatter, og vi må passe godt på dem. Utallige småkryp, sopp, moser
8
111568_Trettitre Trær_.indd 8
13/09/2019 09.30
og planter vil dø ut hvis vi ikke tar vare på naturskogen vår. Men også våre egne liv blir fattigere. Få ting er mer beroligende enn duften av norsk syrin eller raslingen i den store gamle lønnekronen i sommerbris over meg, mens jeg later meg i hengekøya. Og intet er herligere enn lyden av ungene som leker i løvhaugen jeg akkurat har raket sammen om høsten. Å lage denne boken har vært en spennende reise, og den har vært full av overraskelser. Spennende fordi historiene jeg har gravd frem er så ulike, og til dels ukjente. Overraskende fordi det fantes så lite skriftlig materiale om enkelttrær. De fleste av dem er bare nevnt i bisetninger i bøker og avisartikler. Det første fotograf Stig B. Hansen og jeg gjorde var å lete etter kandidater. Naturvenner bidro med tips og listen ble fort lang. Vi vurderte flere enn 200 mulige portrettobjekter. Fordi trær har vært så viktige for nordmenn gjennom tusenvis av år, forsøkte vi å finne de som kunne gi mest mulig varierte historier. Dette var viktigere enn geografisk fordeling eller at flest mulig treslag skulle være med. Mange lokale stoltheter er utelatt fordi historiene ble for like andre historier, eller fordi det var umulig å finne nok informasjon om dem til at det kunne bli en leseverdig tekst. Andre forsvant ut fordi de er døde – som Kongebjørka i Molde. Den er hugget ned av vandaler. Rognen på Vardøhus som frøs i hjel for noen år siden, ble også uaktuell for oss. Men mange ble utelatt fordi det simpelthen ikke ble plass. Det smertet da furu-oldingene i verdens nordligste skog i Stabbursdalen ble droppet, og jeg skulle gjerne hatt med sitkagranene på Tippetue i Bergen. To av dem er Norges høyeste trær, samtidig som de er representanter for arter som ikke hører hjemme i norsk natur. Fjellbjørk, som egentlig er en underart av vanlig bjørk (men som bor på fjellet), er nok Norges mest tallrike. Jeg skulle gjerne skrevet om hvordan min oldefar Peder overlevde fordi han rullet seg på skaresnøen mellom fjellbjørkene på stølen fordi han hadde glemt fyrstikker da han skulle hente høy på fjellet. Han hadde frosset i hjel
9
111568_Trettitre Trær_.indd 9
13/09/2019 09.30
den natten, og jeg hadde aldri blitt født, om ikke den gamle mester bjørkene hadde gitt ham ly mens han rullet ned og ved krøderen er krabbet opp igjen i mange kalde mørke timer for å et av norges holde varmen, før det ble lyst nok til at han kunne dra mektigste trær. høylasset ned til bygda. Gamle ærverdige eiketrær har vi så mange av at denne boken lett bare kunne handlet om dem, så flotte storheter som Ullebergeika (neste oppslag) fikk heller ikke være med. De trettitre trærnes historier er bygget opp fra et utall kilder. Litt fra en gammel bygdebok her, en notis i en avis der og ikke minst mye bistand fra svært mange hjelpsomme folk rundt i landet. Og vit at Nasjonalbibliotekets enorme søkbare digitaliserte arkiv er en gullgruve for dem som leter etter rare ting. Jeg har brukt utallige timer på å lete etter trærne til de nasjonalromantiske malerne. De knudrete furuene på de trolske maleriene er enten råtnet opp for lenge siden, eller kanskje de aldri har eksistert.
10
111568_Trettitre Trær_.indd 10
13/09/2019 09.30
Jeg skulle forresten gjerne vært med botanikeren Frederik Christian Schübeler rundt i Norge for 150 år siden. Da reiste han nemlig rundt og beskrev utallige rare, store, krokete og historiske trær. Det var flere slike den gangen. Folk våget ikke å hugge raringene og oldingene. Dette var før det moderne skogbruket, før motorsagene og før det gikk veier overalt. I sine bøker Vekstlivet i Norge med særligt hensyn til plantegeografien og Viridarium norvegicum beskriver Schübeler disse trærne. Dessverre er mange borte, men noen av dem lever fortsatt. Natur har alltid vært viktig for meg, men trær har for meg først og fremst vært steder hvor fuglene og insektene bor. Sammen har trærne vært skogen jeg har elsket. Å bli kjent med enkelttrærne som er med i denne boken har gitt meg ny naturglede. Trær symboliserer dessuten mye mer enn natur – historie, overtro, makt og religion. Til sammen er det blitt trettitre portretter av trettitre unike trær eller gjenger med trær. Jeg håper du blir inspirert av å lese historiene om hva disse trærne har opplevd. Det er en ganske spenstig gjeng! Som journalist og forfatter har jeg opp gjennom årene skrevet mange formanende tekster om natur- og miljøvern. Dette er ikke en av dem. Denne boken er en kjærlighetserklæring. Bare når vi er glade i naturen vil vi ta vare på den.
Ole Mathismoen
111568_Trettitre Trær_.indd 11
13/09/2019 09.31
kan man fotografere et tre? Som har brukt hundrevis av år på å bli det det har blitt. Som står på nøyaktig samme plass hele livet. Utendørs, i regn, storm og tørke. Som gir ly, mat og bolig til fugler og insekter. Som renser luften. Kan man fotografere alt det? Bare komme traskende inn i skogen, med Gore-Tex sko, GPS og digitalkamera for å ta et bilde. Er det frekt? Noen av trærne jeg har prøvd å ta bilde av har møtt meg med en slags avsky, irettesettelser og kjølig avvisning. Noen har gjemt seg, mens andre har ønsket meg velkommen og posert som verdensvante modeller. Jeg har prøvd å tilnærme meg trærne med respekt. Akkurat slik jeg synes vi bør gjøre med alt rundt oss, og særlig naturen som på så mange måter er viktig for oss alle.
Stig B. Hansen
i dag et vrak, men ullebergeika ga ly for regn da larviks barn plukket poteter, og ly for lensmannen da mestertyven ole høiland var på flukt.
111568_Trettitre Trær_.indd 12
13/09/2019 09.31
13
111568_Trettitre TrĂŚr_.indd 13
13/09/2019 09.31
14
111568_Trettitre TrĂŚr_.indd 14
13/09/2019 09.31
norges ukjente nasjonaltre Kalenderen viser februar 1814. Lav vintersol sender varme stråler gjennom nakne almegreiner, inn gjennom de høye engelske vinduene og ned på skrivepulten der Christian Magnus Falsens fjærpenn rasper ned nye lovparagrafer på arket.
alm (Ulmus glabra), ca. 200 år gammel, ved Falsenstøtten i NMBU-parken, Ås
15
111568_Trettitre Trær_.indd 15
13/09/2019 09.31
sammen med lektor johan gunder adler er Falsen i ferd med å avslutte utkastet til Norges grunnlov. De skal ha den med seg til Eidsvoll 10.april, men først skal forslaget leses opp for den indre krets med Peder Anker i spissen. De noble herrer er ventet til Vollebæk om noen dager. Falsen, som er jurist, jobber intenst med å finne gode formuleringer til paragraf 32, som skal definere hvordan statens makt skal fordeles mellom en lovgivende, en utøvende og en dømmende instans. I stabler på bordet foran ham ligger en kopi av den franske grunnloven fra 1791 og den amerikanske Bill of Rights fra samme år, samt den føderale amerikanske grunnloven fra 1787. Videre finner vi selvsagt den norske Kongeloven fra 1665 og Christian den femtes Norske Lov fra 1687. Christian Magnus Falsen brukte et enormt kildemateriale da han utarbeidet sine utkast til den norske grunnloven. Han må for øvrig ha vært over gjennomsnittet opptatt av amerikanske presidenter. 18. mai 1814, altså dagen etter at Grunnloven ble undertegnet på Eidsvoll, døpte han sin sønn Georg Benjamin – etter presidentene christian magnus George Washington og Benjamin Franklin. falsen så ut I arbeidsværelsene på Ås leste, diskuterte og på almen da han skrev Falsen. Innimellom kikket han ut av vinduskrev utkast til ene i det litt uvanlige hovedhuset på Vollebæk, grunnloven. stedet han kjøpte da han ble sorenskriver i Follo noen år tidligere. Hovedhuset var i to etasjer, og fra annen etasje gikk en innebygget gangbro over til kontorbygget hvor sorenskriverkontorene lå. Kontorbygget og broen fikk Falsen selv bygget da han overtok eiendommen. Han ville skille jobb og privatliv. Ifølge skriftlige kilder ble rommet der Falsen og hans menn avholdt grunnlovsmøter kalt kabinettet. Sorenskrivergården lå der Falsenstøtten står i dag; i parken bak Tårnbygningen på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Hele gården ble revet så tidlig som 1861 da landbrukshøyskolen satte opp sine
16
111568_Trettitre Trær_.indd 16
13/09/2019 09.31
17
111568_Trettitre TrĂŚr_.indd 17
13/09/2019 09.31
18
111568_Trettitre TrĂŚr_.indd 18
13/09/2019 09.31
19
111568_Trettitre TrĂŚr_.indd 19
13/09/2019 09.31
staselige bygg. Det stod visstnok en liten skrivestue nederst i Falsens hage. Den ble også revet. Det samme skjedde også med en middelalderkirke fra 1100-tallet som lå like ved. I 1794, tyve år før Falsen arbeidet med grunnloven i sorenskrivergården, kjøpte den danske embetsmannen Erich Horn husmannsplassen Vollebæk. Han hadde blitt sorenskriver i Follo et par år tidligere. Barnebarnet Ludvig skriver om farfar Erich og farmor Adrienne Adolphine at «Ved deres bryllup i Kjøbenhavn vakte de opsigt paa grund av deres skjønhet». Bare så det er sagt: Dette er min familie. Erich Horn er min tipp-tipp-tipp oldefar. Han bygde hovedhuset etter at han hadde kjøpt Vollebekk. Han kjøpte også flere nabogårder og gjorde Vollebekk til en storgård. For københavneren Erich var vant til å ferdes i de høyere kretser. Hans far var justitiarius ved det danske hoffet, og der hadde han en så sentral rolle at det faktisk var han som i 1772 informerte dronning Caroline Mathilde om at ekteskapet med kong Christian VII var oppløst. Dette etter at hun i årevis hadde delt seng med livlegen Johan Friedrich Struensee. Horn nøyde seg ikke med et nytt stort hus og flere jorder på Ås. Han anla en stor hage, og satte opp et tett risgjerde av gammel kvist for å skjerme hagen mot uthus og fjøs. Og i denne hagen fikk han plantet en rekke trær – kanskje fikk hans svoger, arkitekt Carl F. Stanley, bestemme hvor de skulle stå. Arkitekt Stanley var på denne tiden også i gang med ombygging av Eidsvollsbygningen. Også den gang var Norge et lite land. Om det var Horn eller Falsen som plantet det staselige almetreet, er uklart. Falsen var svært opptatt av at hans nyervervede eiendom skulle ta seg godt ut, og erstattet risgjerdet med en rekke med trær. Han satte seg i stor gjeld da han utvidet eiendommen, som han hadde kjøpt av Horn for 14 500 riksdaler. Han lånte mer, og investerte i hus og hage. Medgiften han fikk fra sin kones familie hadde han for lengst brukt opp. Uansett, så sent som i 1940-årene stod det fem almetrær ved
20
111568_Trettitre Trær_.indd 20
13/09/2019 09.31
21
111568_Trettitre TrĂŚr_.indd 21
13/09/2019 09.31
22
111568_Trettitre TrĂŚr_.indd 22
13/09/2019 09.31
havens grense. I dag er det bare ett igjen. Det er det eneste treet i universitetsparken som ikke har en nøyaktig angivelse for når det ble plantet. På en gammel metallplakett står det «før 1859». Treet er høyt og flott, men litt rufsete nederst. Hovedstammen må en gang ha brukket tvers av. Kanskje etter et lynnedslag, eller en storm? Men restene fikk stå igjen, og alm er et treslag som ikke gir opp så lett. Nye rotskudd har fått vokse, og etter hvert har barken brettet seg delvis rundt den opprinnelige, nå døde hovedstammen. Derfor er treet uforholdsmessig tykt nederst. Fra å måle 430 cm smalner den inn til 250 cm et par meter høyere opp. Den tykke delen er kledd med en frakk av knallgrønn mose, og her finner vi blant annet matteflette, putehårstjerne og ospemose. Inne i den råtne stammen vrimler det nok av småkryp. Gamle almer er oaser for insekter. Biolog Anders Often, som elsker historier om gamle trær, mener Falsens alm bør utropes til Norges nasjonaltre. – Dette almetreet er den eneste gjenværende rest fra hagen og huset der grunnlovens far Christian Magnus Falsen bodde høsten 1813 og vinteren 1814. Han skrev bokstavelig talt utkastet til Norges grunnlov mens han så på dette treet, før han pakket loven ned i snippesken og dro med hest og kjerre opp til riksforsamlingen på Eidsvoll. Viktige deler av vår grunnlov ble til her ved almen, sier han. Riktignok var ikke treet spesielt stort hverken mens han jobbet med grunnloven, eller senere samme år, da han nedsyltet i gjeld måtte selge Vollebekk. Gårdskjøpet, utvidelsene og nybyggingene var stort sett finansiert med lån som Falsen ikke klarte å betjene. Han bygget blant annet en gigantisk låve i tre etasjer, med ikke mindre enn tre låvebruer. Svogeren, som hadde lånt ham mye penger, overtok gården mot å slette gjelden. Han gikk for øvrig selv dundrende konkurs noen år senere. De tøffe årene på Vollebekk var over da Falsen høsten 1814 flyttet til Bergen og overtok som amtmann i Nordre Bergenhus. Han
23
111568_Trettitre Trær_.indd 23
13/09/2019 09.31
flyttet inn på Vollebekk i 1808 som gift med Anna Birgitte Munch. Da han flyttet ut høsten 1814 var han gift på ny, med Elisabeth Severine Bøckman. Anna døde i barsel 24. november 1810, åtte uker etter sønnen Enevold var født. Et par uker tidligere hadde faren, Enevold de Falsen, druknet seg i Oslofjorden. Falsen var dypt nede, og stengte seg inne på Vollebekk. Han ville ikke møte hverken venner eller familie. Men snart var den driftige sorenskriveren i sving igjen. Knappe to måneder etter dødsfallene satte han seg ned ved sitt arbeidsbord og skrev brev til Elisabeth Stoltenberg – enke etter vennen Brede Stoltenberg. Falsen hadde tidligere hjulpet Elisabeth med oppgjøret av Bredes bo. Vi kan se for oss hans fjærpenn bevege seg møysommelig over det ru papiret: Idet jeg vover aa tilskrive Dem kjæreste Madame Stoltenberg disse linjer, har jeg den sikre overbevisning at De, under enhver omstændighed, blot anser samme som udbrudet af mit hjertes inderste følelser ... Så lot han kanskje fjærpennen hvile litt, mens han så ned på almene i haven: ... Uden at fornærme nogen anden, saa er der, blandt de fruentimmer jeg kjender, ingen jeg kunde ønske at forene min skjæbne med, ingen som jeg tror kunde erstatte mig mit tab, uden Dem … ... Jeg vover derfor som redeliug mand, at tilbyde Dem min haand og mit hjerte, og tør derhos forsikre Dem, at ligesom jeg, hvis jeg er lykkelig nok til at erholde Deres samtykke, i Dem haaber at finde en øm veninde for mig selv, og en kjærlig moder for min søn, saaledes skal De ogsaa i mig stedse finde en tro og hengiven ven, og Deres børn en omhyggelig fader.
24
111568_Trettitre Trær_.indd 24
13/09/2019 09.31
Og så undertegnet han med sirlige snirklete bokstaver: C. M. Faldsen Elisabeth må ha svart ja, for 24. april 1811 giftet de seg. Menn likte dårlig å ha ansvar for småbarn alene. Men selv om Falsens danske adelsslekt mislikte at han giftet seg med en skipperdatter så kort tid etter Annas død, må de nygifte ha hatt det bra under almetrærne på Vollebekk. De fikk i hvert fall fire barn før de flyttet til Bergen fire år senere! I dag har alle almetrærne i parken hatt besøk av den lille barkebillen almesplintborre som har smittet dem med den dødelige almesyken. Men Falsens alm ser fortsatt rank og frisk ut. Slipper den unna sykdom og motorsag, kan den stå i enda flere hundre år. Almer kan lett bli minst 400 år gamle. Og denne almen har dessuten høyst uvanlige og kanskje inspirerende naboer. Like ved står en papirbjørk fra Alaska og en gjeng med tyrkerhassel. En kjempepoppel og en søyleosp strekker seg mot himmelen, og staselige sommereiker står i flott bue rundt Falsenstøtten. Universitetsparker er ikke som andre parker.
111568_Trettitre Trær_.indd 25
13/09/2019 09.31
26
111568_Trettitre TrĂŚr_.indd 26
13/09/2019 09.31
gammelasken På en halvøy i Hardangerfjorden står en eldgammel ask. Halvparten av stammen er sprengt bort av lynet, resten bretter seg ut over steinene på nedsiden av klosterruinene. Vi er på Halsnøy, og her lever et av Norges eldste trær.
ask (Fraxinus excelsior), minst 550 år gammel, Halsnøy kloster, Kvinnherad
27
111568_Trettitre Trær_.indd 27
13/09/2019 09.31
verdenstreet yggdrasil var også en ask. Det var under dette treet Odin, Tor, Balder, Frøy og de andre hovedgudene i åsatroen holdt daglige ting og drøftet de mange problemsakene som kom til dem fra menneskenes verden. Nå sverger ikke mange til åsatro lenger, og nyere språkforskning antyder at Yggdrasil ikke var en ask, men en barlind. Asken på Halsnøy ble plantet eller sådd i en kristen hage litt mer fem hundre år etter at Olav-kongene hadde jagd de norrøne gudene fra Norge. Da asken på Halsnøy kloster var ung og frisk, plukket tolv kanniker treets vårblader og skavet av bark. Av det kokte de et brygg som skulle hjelpe mot nyrestein, forstoppelse, smerter og gikt. Askebrygg skulle være en god remedie mot mange lidelser, og klostrene hadde egne askehager! Tankene går til askeavkok-bølgen som skylte over Norge sent i 1970-årene, da apotekenes askeomsetning økte fra 60 kilo i året til over to tonn. Noen var overbevist om at ask til og med kunne forebygge kreft! Men dessverre tok de feil. Halsnøy-asken lot seg ikke knekke av hverken kannikene plantet prestenes plukking eller århundrer med kapping askehage på halsnøy av greinene til bruk som vinterfôr for Hardanfor å ha nok råstoff gers sauer og kyr. Tvert imot: Denne styvingen til medisiner. er kanskje årsaken til at hun er blitt så gammel. I dag er treet et av landets eldste asketrær. Treets historie er eldre en treet selv. For 850 år siden foregikk et storpolitisk spill – og et kjærlighetsløst ekteskap var en del av spillet. Ektefellene Kristin og Erling hadde det neppe særlig godt sammen. Erling hadde kappet hodet av Kristins sønn Harald like før deres felles seks år gamle sønn Magnus skulle krones til Norges konge. Kristin må ha vært rasende og i dyp sorg over tapet av eldstesønnen. Men både Erling og Kristin var opptatt av å innynde seg hos Vårherre – og ikke minst av å sikre sin egen makt. Erling, som ble kalt Skakke til etternavn, hadde ikke bare et imponerende slektstre. Han og Kristin var søkkrike, og 20 år gamle Kristin var datter av Sigurd Jorsalfare og Malmfrid, datter av Kievs storfyrste Mstislav.
28
111568_Trettitre Trær_.indd 28
13/09/2019 09.31
29
111568_Trettitre TrĂŚr_.indd 29
13/09/2019 09.32
30
111568_Trettitre TrĂŚr_.indd 30
13/09/2019 09.32
Og hva er da bedre enn å slå sine pjalter sammen og bygge et lite kloster? Like etter at sønnen Magnus ble kronet i Kristkirken i Bergen (ca. 1163), oppretter Erling Skakke Halsnøy kloster. Han legger flere av sine eiendommer inn som startkapital. Abbeden og kannikene flytter ut i Hardangerfjorden. Historikere tror flere av eiendommene var Kristins medgift, og i så fall var hun altså med på satsingen. Kanskje hadde Kristin og Erling tenkt å bli gamle sammen i klosteret. Mange storfolk drømte om å nyte sitt otium bak klostermurer. I årene etter at sønnen ble barnekonge, forsøkte Kristin å støtte sin husbond. Hun meglet blant annet mellom ham og hennes danske slektning kong Valdemar, før hun – ifølge ubekreftede rykter – dro til Konstantinopel med Grim Rusle, en fyr hun falt for og fikk «noen barn med», som gammelasken er det står i Heimskringla. Erling fulgte opp og fikk sjefen. ingen utsønner både her og der. graving av ruinene Men klosteret rakk de å etablere før ekteskapet før treet dør. raknet. Det ble bygget til ære for sønnen og den hellige Augustin. Han var en ganske streng type. Han står bak den «moderne» tolkningen av arvesynden – nemlig at menneskene fjerner seg fra Gud i sin streben etter kjønnslig omgang og materielle goder. Han mente også at Gud allerede har bestemt seg for hvem som skal ha evig salig liv, og hvem av oss som havner i evig fortapelse. Ifølge Augustins lære måtte klostrene ha minst tolv prester og en abbed, og de skulle leve som Jesus og apostlene. Hvor nøysomt Halsnøy-kannikenes liv var i praksis, vet man lite om. Kanskje eide de ikke så mye personlig, men Halsnøy kloster ble etter hvert svært velstående og eide sannsynligvis mer enn 300 gårder hvor tusener av mennesker jobbet og levde. Et av de aller rikeste i Norge. Prestene gikk neppe sultne til sengs. Klosteret ble også en slags utklekkingsanstalt for lederemner som biskopen i Bergen kunne bruke når han ville sikre sin makt med lojale folk.
31
111568_Trettitre Trær_.indd 31
13/09/2019 09.32
Lite skriftlig er bevart fra den gangen kannikene ba, studerte, skrev brev og levde i sølibat på Halsnøy Kloster. Men flere ruiner viser århundrer med byggeaktivitet etter at reformasjonen jaget kannikene på dør. Vestfløyen, som fikk nytt tak for omtrent et århundre siden, har Norges eldste og best bevarte middelaldermur. Restene av klosterkirken ble revet av en løytnant midt på 1800tallet. Og noen meter på nedsiden av Vestfløyens sørvestre hjørne lever Gammelasken i beste velgående. Det er noe av det første du får øye på når du trer inn på dagens tun foran den 150 år gamle hovedbygningen. Selvsagt vet ingen akkurat hvem som plantet henne, men vi kan jo fantasere. Kanskje var det Eirik, Arne, Herman eller Bjarne, alle historiske menn som vandret rundt på Halsnøy i hvitgrå kapper. Da klosterkirken ble gravd ut i 1960-årene, fant arkeologene mer enn 70 skjeletter. Flere av disse må en gang ha vært kanniker og abbeder. Kanskje en av dem plantet dette treet? For som i klostre flest plantet de asketrær i hagen på Halsnøy. Askens blader, bark og frø var en viktig ingrediens til et utall medisiner som klosterbrødrene tilberedte. Og kanskje brukte de tørkede askekvister som dyrefôr, slik Hardanger-bønder har gjort i hundrevis av år. Klostre hadde gjerne en egen askehage for å sikre jevn tilgang til slikt fôr. En grundig undersøkelse i 1991 konkluderte med at Gammelasken da var minst 520 år. Det betyr at hun ble plantet i klosterets hage senest i 1470, kanskje før. Da reformasjonen kom til Norge i 1537, beslagla danskekongen klosterets eiendommer og økte de neste årene sitt jordiske gods fra en sjettedel til halvparten av Danmark-Norge. Da var asken minst 67 år gammel. Ask vokser raskt, så kannikene har høstet av treet i flere tiår før klosteret ble lagt ned da katolisismen ble avskaffet og klostervesenet forbudt. Klosterets eiendommer var så store at de ble organisert som et eget len etter reformasjonen, selv om de katolske kannikene fikk bo i klosteret noen år til. I 1758 fikk fut og kammerråd Andreas Juel
32
111568_Trettitre Trær_.indd 32
13/09/2019 09.32
kjøpe Halsnøy, og helt frem til 1956 var det Juel-familiens storgård. Midt på 1800-tallet var det sågar fengsel for lokale kjeltringer. Men ikke bare småkjeltringer – i tillegg til en anonym usympatisk fyr som «have tilføiet sin Kone Slag» og en tjenestejente som fødte et barn i hemmelighet, var superkjendisen Gjest Bårdsen sperret inne på Halsnøy en kort stund før han stakk av. Kanskje han klatret opp i asken og satt der og lo mens de lette etter ham i ruinene? Mesteparten av tiden har treet levd et verdslig liv uten kanniker og abbed, og klosteret eies i dag av Sunnhordland Museum. Men alle eiere gjennom historien – det være seg adelsmann, fut eller løytnant – har latt treet stå i fred. Hun må ha vært verdsatt. Røttene har vokst seg lange og trengt inn i ruinene rett ved siden av, et sted hvor kannikene sannsynligvis hadde bryggerhuset sitt. Der har arkeologene funnet fire gamle ildsteder, men mer får de ikke vite. Asken ble nemlig fredet i 1925, og røttene skal ikke røres. – Nei, vi hverken vil eller kan undersøke den delen av klosterruinene, sier Helén Petersen, som har ansvaret for den daglige driften på Halsnøy. – Asken har rangen foran utgraving. Hun er det levende vesenet som har vært her lengst. Hun vokser fremdeles, og er langt viktigere for oss enn å få vite hva som eventuelt finnes under hennes røtter. Jeg håper virkelig jeg ikke er her lenger den dagen hun ikke orker mer. Asketrær vokser raskt, og uten menneskelig påvirkning kan de bli mer enn 25 meter høye og utvikle en enorm krone hvis de står fritt. Derfor kan ask ofte få store greinbrekk eller rett og slett blåse over ende i en storm. Men Halsnøy-asken har, som de fleste virkelig gamle asker, vært styvet jevnlig. Det vil si at stammen er holdt nede i fire til seks meters høyde, og greinene er jevnlig blitt kuttet til vintermat for husdyr. Korte kraftige styvingstrær er mindre utsatt for storm, og blir mye eldre enn ville asketrær. Men selv om hun har stått imot stormene som har rast innover Hardangerfjorden, har naturkreftene herjet med henne. Like før
33
111568_Trettitre Trær_.indd 33
13/09/2019 09.32
34
111568_Trettitre TrĂŚr_.indd 34
13/09/2019 09.32
35
111568_Trettitre TrĂŚr_.indd 35
13/09/2019 09.32
jul 1921 kom katastrofen. Et lynnedslag delte treet på langs. Den ene delen brakk av, og bare en tredjedel av den gamle stammen ble stående. En biolog fra hovedstaden besøkte treet ikke lenge etter lynnedslaget og beskrev asken som en ruin. Men ruinen overlevde, og står nå som et delt tre. Barken har forsøkt å brette seg rundt kanten av den halve hule stammen for å sikre det som er igjen. Fire–fem personer kan få plass inne i det halve skallet av et tre. Botaniker Frederik Christian Schübeler, en av skaperne av Botanisk hage i Oslo, besøkte treet tidlig i 1860-årene. Han skriver: «Ved ruinerne af Halsnø Kloster i Søndhordland fandtes for flere Aar siden fire meget store Asketræer, hvoraf nu kun et af de mindre er tilbage.» Schübeler oppgir omkretsen på den gjenlevende til å være var omtrent 5,3 meter, og at et annet tre som var «nedhugget» hadde vært omtrent like stort. I 1999 skriver botanikkprofessor Dagfinn Moe i en artikkel om Gammelasken at Schübelers opptegnelser om at det vokste flere askegiganter sammen, indikerer at dette er restene etter kannikenes askehage, med andre ord at Gammelasken er plantet for å stå i klosterets askehage. Det vokser også mange ulike krydder- og medisinplanter rundt klosterruinene. Det er umulig å vite sikkert, men trolig er også akeleiene, ramsløken, kjempekonvallene, valurten og den spanske kjørvelen etterkommere av planter som kannikene plantet. Seks år før lynet slo ned i henne, altså i 1915, ble Gammelasken målt til 6,25 meter. I mange år etterpå fikk treet stå helt i fred, og det utviklet etter hvert en enorm trekrone. I 1991 beregnet botanikkprofessor Dagfinn Moe at omkretsen ville vært 7,4 meter hvis treet ikke var blitt splintret i lynnedslaget. Han regnet ut at treet var minst 520 år gammelt. Syv år senere ble treet styvet for første gang etter å ha stå i fred i mange tiår. Risikoen for at treet store krone skulle gå med i en storm, ble vurdert som for stor.
36
111568_Trettitre Trær_.indd 36
13/09/2019 09.32
Den prisbelønte journalisten Ole Mathismoen og fotograf Stig B. Hansen tar oss med på en kulturhistorisk natursti til noen av de eldste og største trærne som vokser rundt om i landet vårt. Her møter vi hule eiker og urgamle furuer som har opplevd og overlevd vikingtiden, svartedauden, danskekonger og verdenskriger. I Norge vokser det ti milliarder trær. I denne boken møter du 33 av dem.
ISBN 978-82-8169-514-6
font
Trær.indd 2
9 788281 695146 www.fontforlag.no
19.09.2019 16:48